Mamma fikk røde roser på døra i går – jeg fikk bilde av en pikk!

Mamma fikk røde roser på døra i går – jeg fikk bilde av en pikk!

... det føles voldsomt når du leser dette, ikke sant? Men dette er hverdagen til en generasjon som vet «alt» om sex før de går ut av ungdomsskolen. 

Da denne mamma´n fikk blomster på døra og hørte datterens umiddelbare reaksjon, satte hun seg ned for å høre mer. Hun ville vite mer. Hun ville prøve å forstå.

For hvem sitt ansvar er det og sette seg ned og prate med barna sine om handlinger og konsekvenser? Selvfølgelig er det deg og meg ...

Men hva har skjedd med foreldregenerasjonen og hvor har den trygge oppdrageren blitt av? 

Det er ikke unormalt å sende nakenbilder til noen man er glad i, men det er skremmende og trist når svært unge gutter føler de «må» sende «dickpics» for å være interessante. 

Denne teksten handler ikke om hvor fælt det er at unge sender nakenbilder til hverandre, for det er helt normalt, - det gjør voksne også. («Dickpics» er et helt eget fenomen og har helt egne utfordringer).

Diskusjonen må derimot handle om hvem som skal ta den flaue samtalen om «blomster og bier» i 2019. 

«Dickpics» er penisbilder som blir delt via sosiale medier, gjerne via Snapchat som er den mest populære app´n blant de unge. Mye tyder på at det er en form for misforstått flørting, og at det er behovet for bekreftelse og oppmerksomhet som gjør at det er blitt en så stor del av hverdagen deres. 

Etter norsk lov er det å sende «dickpics» likestilt med seksuell trakassering , og dermed ulovlig fordi mottaker ikke har bedt om det.

Medietilsynet sin rapport om barn og medier forteller at 13% av unge mellom 13 og 18 år har delt nakenbilder av seg selv (men jeg tror det er store mørketall her fordi de unge er redd for sanksjoner), og samtidig sier kun tre prosent av foreldre at de vet at barna har delt upassende bilder eller videoklipp av seg selv. 

Tallene tyder på at foreldrene lever i en annen verden enn barn og unge når det gjelder hva som skjer digitalt, og jeg vil påstå at mange i dagens foreldregenerasjon er akterutseilt. Jeg vil dra det så langt som å si at de ofte inntar strutse-metoden, legger armene i kryss og kapitulerer.

Er det greit...?

Den flaue samtalen om «blomster og bier» fra «gamledager» er borte, mye fordi behovet gradvis ble borte - men behovet for å ha en trygg og voksen rollemodell som stiller de riktige spørsmålene er ikke blitt borte.

For å kunne stille de riktige spørsmålene og veilede på best mulig måte må vi vite hvordan det er å være ung i dag. Vi må forstå at teknologi har gjort store endringer i samfunnet og vite hvordan den har erstattet informasjonsdeling og erfaringsutveksling mellom mennesker og generasjoner. 

Vi «gæmliser» er byttet ut med bloggere og influencere, russesanger, porno og Paradise Hotel – det gjør noe med oss alle. 

Barn og unge knuser oss ofte i både kunnskap og innhenting av informasjon, men de trenger mer enn noen gang gode rollemodeller som snakker om hvordan det er å være et menneske på godt og vondt.

Tenk når vi som barn lå under kjøkkenbordet og overhørte de voksne diskutere - det var mye verdifullt i det som våre håpefulle aldri vil oppleve.

Jeg har diskutert problematikken rundt «dickpics» med mange foreldre det siste året, - også endel guttemammaer. Det jeg ofte får høre da er at jeg og samfunnet diskriminerer gutter og at det har de sett seg mektig lei på. Utfordringen er bare den, at det ER gutter som gjør dette...

Vi har alle et ansvar uansett om du har sønn eller datter, men hvis du ikke snakker med sønnen din hvem skal da gjøre det?

Dette handler til-dels om uvitenhet fordi hverdagen og problemstillingene er såpass annerledes, men jeg tror kanskje det aller mest handler om at vi for ofte tenker at dette ikke angår meg eller mine.

«Min sønn trenger ikke sånne samtaler for han er ikke sånn han»!

Okey...? sier jeg da.

 

- Elise

Litt om meg, mitt navn er Elise Landa og jeg jobber til daglig som rådgiver, kurs- og foredragsholder i digital kommunikasjon for bedrifter. I mange år har jeg også jobbet med barn og unge i barnehage, på SFO, i organisasjoner og på skoler. Både som assistent, revyinstruktør, frivillig og som kurs- og foredragsholder i skole, hos Folkeuniversitetet og NAV. Jeg etablerte foreldrekurset Trygge digitale foreldre som er et nettkurs og et foredrag/kurs tilpasset skole, lærere og foreldre våren 2017. Målet er å bidra til en bedre dialog og skape større forståelse mellom generasjoner i en ny hverdag preget av teknologi og store endringer i kommunikasjon mellom mennesker. 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.